søndag 11. september 2011

Studiehjelperen min. (Warning: engasjert student-skravling following - det er lov å hoppe over det som er uinteressant.)

Nå går jeg på SMIL (Samhällsvetenskapligt miljövetarprogram) på Handelshögskolan, men linja mi er en slags kombigreie mellom flere fakulteter. For tiden har vi forelesninger sammen med Naturvetenskapligt miljövetarprogram, et "Baskurs i miljövetenskap". Minner mye om MINA-faget jeg tok på UMB, men nå kommer det jo mer en svensk vinkling på ting. Merker veldig tydelig at svenskene har et helt annet syn på miljø og hvor viktig det er å tenke på det. I stort sett alle reklamer for bedrifter finnes det en eller annen form for "slik og slik jobber vi jo selvfølgelig for miljøet", og programbeskrivelser og visjoner for skolene virker mye mer vinklet mot å inkludere bærekraftig utvikling og miljø og sortering og greier, i en helt annen grad enn det gjøres i Norge.

.. Mjah, studiet altså. Det er moro! Klassen min er hyggelig, forelesningene er i blant litt tørre og i blant veldig engasjerende, men temaene er stort sett alltid egentlig interessante. På onsdag var vi på Ekocentrum, et "kunskapsforum och inspirationskällor i miljö- och hållbarhetsarbetet" kaller de seg selv - et senter med masse lett-inntakelig (og tyngre) info og ting man kan trykke på og lese om og greier. Veldig interessant og veldig pedagogisk lagt opp. Anbefales. Fikk der høre om at det skulle startes opp en Cradle to Cradle-gruppe i Göteborg, så jeg sendte en mail dit og fikk være med på et slags oppstartsmøte nå på fredag. Veldig spennende, og superinspirerende!

For de som ikke kjenner til det - veldig kort forklart er CtC en tanke/idé/basis om at alt man lager burde være 100% gjenbrukbart eller nedbrytbart. For eksempel at om du lager en plastbok, så skal du vaske bort kjemikaliene som ble brukt til å trykke skriften og bruke dem på nytt, og gjenbruke plasten uten at den degraderes i det hele tatt. Logisk sett virker det jo som i lengden den eneste måten å få verden til å gå rundt, men idag er det svært vanskelig/nesten umulig å få til. Men om vi skal fungere i lengden, så kan vi jo ikke bare lage masse søppel og aldri bruke ressursene om igjen.. Det gir liksom ikke mening.
Jeg fikk anbefalt og låne en bok om det av Ketil for en stund siden, og syntes det var veldig spennende, men ikke noe jeg så for meg at jeg kunne gjøre noe med før jeg var stor og hadde fancy jobb, bare ting jeg kunne tenke over. Men nå får jeg være med og lære mye mer om det! På møtet var det noen andre studenter, noen universitetsadjunkter, noen produkutviklere, noen som jobbet her og der, totalt ca 10 stk. Kommer til å ha treff hver 3. uke, en blanding av mingling og info, både for folk som ikke veit noe, men er interessert, og folk som jobber med produkter som kan snakke materialer og greier og greier. Gleder meg!

Signe tester ny pensumlesnings-mumsemat. Merker at jeg trives best med å lese pensum når jeg konstant kan mumse på noe, feks godteri, eller drikke slurker med juice, eller liknende. Men det er jo ikke helt lurt for tennene, så jeg tenkte jeg kunne prøve noe annet; fetaost og oliven. Fetaosten er jo supergod, men dyr å mumse store mengder av, og olivenene mine viste seg å smake ingenting. Skuff. Tenkte jeg kunne begynne å mumse mandler i store mengder (både fint med proteiner, og at det ikke er like søtt som godteri), men her i Sverige ser de ikke ut til å selge mandler i løsvekt, bare superdyre miniposer. Må bunkre opp masse på neste Oslotur.
En minioppdatering på ca hvordan student-Signe ser ut i blant nå for tiden. (Haha, og ja, det er et "Hey, jeg tar et bilde av meg selv på badet med mobilen!"-bilde.. Jeg er ikke stolt. Men nå er dere i hvert fall oppdatert.)

2 kommentarer:

  1. Haha, så fantastisk bilde av Otto! Og fint bilde av deg :)

    Jeg trur hovedproblemet med norske folk er at vi rett og slett er late - det er stress å skulle sortere og ta fra hverandre ting før man kaster dem. I steden for å skille de ulike materialene fra hverandre og komme seg til et returpunkt med dem, er det mye mer lettvint å bare pælme hele greia i den samme søpla som alt annet. Og sjøl om det irriterer meg, kan jeg egentlig ikke klandre den, for mye av det som selges her av emballasje er rett og slett veldig tungvint å ta fra hverandre, og mikser gjerne forskjellige ting sammen sånn at det verken blir fævvel eller fisk. Og nok en gang bunner det ut i at det er enklere og billigere å produsere det sånn. Men det Norge ikke har skjønt, er at hvis vi gjør en liten innsats helt til å begynne med, så blir det faktisk enklere og billigere når alt kommer til alt, med tanke på at vi bruker om igjen det vi allerede har lagd framfor å hele tida lage nytt.

    Dette blei langt.

    Ellers er jeg veldig glad for at du tydeligvis fortsatt trives!

    SvarSlett
  2. Takker, takker :)

    Hehe, ja, jeg tror nok det også er endel av grunnen. Men jeg ser for meg at det også er mye fordi man ikke har fått vite nok - att ikke egentlig faktisk ser noen grunn til å gjøre det. Og alt som man ser på som nåde litt meningsløst OG slitsomt, det blir svært tungt å gjennomføre! (Dette blei kort - jeg er trøtt x) )

    Ja, jeg trives veldig godt! ^^ Takk <3

    SvarSlett